I dag, 18. januar 2012, truer engelsk Wikipedia med å lukke sitt nettsted i 24 timer, i protest mot lovforslaget SOPA, Stop Online Piracy Act, H.R.3261, i USA. Wikipedia frykter at nettstedet vil bli helt umulig å bruke hvis lovforslaget blir til lov. For nysgjerrige, les om lovforslag og kommentar hos Library of Congress; her.

Lovforslaget handler om å verne opphavsrett og stoppe ulovlig nedlasting. Motstandere frykter forfølgelse og sensur. Underholdningsbransjen, derimot, er svært positiv.

Madcon ble fornærmet (på noen som kaller seg selv “Plumbo” …). For dem selv gjelder andre regler, les her. Hudfarge er tabu, det spøker vi ikke med i Norge. Kvinner er det ikke, de kan vi greit fornærme, ifølge Madcon.

Kommunalminister Navarsete er i India for å lære bort praksis i norsk lokaldemokrati, pressemelding.

Hva skjer i dagens Norge når kommunene ikke er på linje med regjeringen? Stoltenbergregjeringen begynner å finne fram pisken for å tukte lokaldemokratiet på plass. Les artikkel om saken i “Vårt Land”.

Det er kontantstøtten denne gang, som får Stoltenberg og hans medarbeidere til å se nødvendigheten av pisk, det vil si skattlegging av mottakere av kontantstøtte, les mer her.

Denne saken viser at Regjeringen selv ikke respekterer lokaldemokratiet. Det er her ikke snakk om mye penger, men heller et prinsipp, kan det se ut til.

Statssekretær i Finansdepartementet, Roger Schjerva sier “at det kan bli nødvendig med skattlegging dersom det griper om seg, les: at kommunene ikke følger regjeringen, og i stedet “erstatter velferdsgoder”, les: barnehage, med “kontantytelser”. Kontantstøtte er ikke (lenger) et velferdsgode, men en uønsket (av regjeringen) utbetaling som må skattlegges, for å få en slutt på denne valgfriheten som gis småbarnsfamiliene.

Er det dette Navarsete skal lære bort, hvis regjeringen ikke liker hva lokaldemokratiet bestemmer, så er det greit å “straffe” kommunene, for eksempel med skattlegging av innbyggerne …?

Viser til forrige innlegg, her. På forespørsel til Fiskeridirektoratet angående opphør av fredning av kystbrislingen i Oslofjorden, kom følgende svar:

Sitat:

“Fisket etter kystbrisling i 2012

Fiskeri- og kystdepartementet har mottatt klage fra Norges Sildesalgslag på avslag på søknad om dispensasjon for å fiske kystbrisling i Oslofjorden og Rogaland i perioden 1. januar 2012 – 31. januar 2012. Vi viser i denne forbindelse til at Fiskeridirektoratet fra og med 1. januar 2012 har fastsatt et forbud mot fiske etter kystbrisling, og at dere vil komme tilbake til regulering av kystbrislingfisket senere.

 Departementet deler direktoratets usikkerhet når det gjelder situasjonen for kystbrislingbestanden, og ønsker en nærmere diskusjon om hvordan kystbrislingsfisket skal reguleres velkommen. Dagens kunnskapsgrunnlag synes å være noe tynt, men departementet kan likevel ikke se at det per i dag er tilstrekkelig sterke argumenter for å forby fisket. Vi ber derfor om at fisket åpnes i tråd med tidligere års reguleringer. Videre viser vi til at Norges Sildesalgslags søknad gjelder et begrenset kvantum av kystbrisling og at det derfor bør gis dispensasjon fra fredningstiden som omsøkt. Det er en forutsetning at fisket gjennomføres i tråd med de reguleringer og ordninger som Fiskeridirektoratet fastsetter.

Departementet vil samtidig be direktoratet om å foreta en gjennomgang av forskrift av 13. november 1961 om fredning av brisling og hermetisk nedlegging av brisling og småsild, med det formål å forenkle forskriften, eventuelt overføre nødvendige bestemmelser til andre forskrifter.”

En stadig minkende fiskebestand i Oslofjorden er ikke noe godt argument i diskusjonen om fredning av kystbrislingstammen … Det at kystbrislingen er blitt besluttet fredet av Fiskeridirektoratet er heller ikke en handling som det er viktig å ta hensyn til …, ifølge Det kongelig fiskeri- og kystdepartement.

De måtte “beskattes” i år også, ærfuglene på Tjøme. Oljesølet etter Godafossulykken er allerede glemt, og nå ligger grønne villmarksjegere igjen på skjæret 50 meter fra land og plaffer løs.

“The Noble Art of Hunting” er ikke lenger hva den var. I stedet for hund, har jegerne med seg en mann i en liten hvit plastbåt. Den racer rundt i de trygge vikene og jager opp fugler. Etterpå apporterer båten byttet til jegerne i kamuflasjetelt på skjæret.

Har ikke ærfuglen i ytre Oslofjord hatt nok påkjenninger for i år?

Kulturuke

ulturkuke
tulkuruke
ultkuruke
ukturulke
tlukuruke
ukturkule
urtukulke
turlukuke
kulrukute
ultrukuke
kuleturuk
ruletukuk
tulekukur
luretukuk
kukuterul
ruktukule
lurekuktu
luekuktur
kutlukure
rukletuku
tuklekuru
urukekult
kuruketul

-

Jan Erik Vold, fra kykelipi (1969)

Tønsbergs Blad, mandag 3. oktober 2011

Dagens forside:

“Frp-topp kan bli gransket“ skriver Tønsbergs blad med fete typer på forsiden av dagens papirutgave.

26. september tok Frp’s Siv Jensen opp hva hun mener er en forskjellsbehandling av partiet i norsk media. Samme kveld var hun gjest i Ole Torps “Aktuelt” på NRK 2.

Gjest i programmet var også debattredaktør i VG, Elisabeth Skarsbø Moen, som slett ikke var enig i Siv Jensens påstand, og politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, som modig nok innrømmet at norsk presse leter ekstra nøye etter negativt stoff med Frp-tilknytning (se programmet her).

Tønsbergs Blad slutter seg til trenden med sin Frp-retorikk, som på dagens forside. Jeg mener; Frp-toppen blir ikke gransket engang, han kan bli gransket …

Her har kanskje veien vært litt for kort fra kommunens postliste til forsiden av Tønsbergs Blad, redaktør Borud?

På morgentur langs vannet, med duften fra blomstrende vill kapriofolium i nesa, kom jeg til å tenke på Evert Taubes vise Inbjudan til Bohuslän. Den kunne like godt være skrevet om Tjøme.

(trykk rød tittel for å høre vise)

Tjøme bugner om dagen, av bær, frukt og sopp. Bjørnebærsesongen er i gang. Bjørnebærbusken er en gavmild busk og gir bær lenge, se bare på bildet som viser hvordan den har både små grønne kart og sorte modne bær på en og samme kvist.

Hvor bjørnebærbusker vokser? Etter hva jeg kan se, vokser de der hvor vi gir dem lov, her på Tjøme. Og de takker for vennligheten med deilige bær. Les mer på wikipedia, trykk her.

Og det er sundt å spise bjørnebær, de inneholder mye jern og er en god kilde for B-vitamin (les mer her).

Stadig fler får øynene opp for bjørnebær. Tidligere var de populære bær til saft og syltetøy, noen bruker bærene til å lage likør. Som vist på maleriet ovenfor, fra 1600-tallet, var de den gang populære som paifyll i frokostpaien. Fine å fryse ned og deilige å varme opp lett, litt sukker på og server til iskrem.

Flere bjørnebæroppskrifter!

Bjørnebærsaus av rå bær
5-6 dl bjørnebær
sukkerlake:
1 dl vann
80 g sukker
Kokk vann og sukker til sukkeret er oppløst. Avkjøl laken. Kjør bærene i hurtigmikser eller food-processor til massen er jevn. Spe med kald sukkerlake til konsistensen er som du vil ha den.

Bjørnebærpai
Deig:
2 1/2 dl hvetemel
1/2 dl sukker
1/2 ts vaniljesukker
100 g smør eller margarin
1 egg
Fyll:
ca. 1/2 kg bjørnebær
3-4 ss sukker
Gele:
2 dl eplemost
2 plater gelatin

Paiform: 24-26 cm. i diameter
Steketemperatur: 225

Framgangsmåte: …

Bland sammen mel, sukker og vaniljesukker. Smuldre inn smøret eller margarinen. Tilsett sammenvispet egg og elt deigen raskt sammen. Paideig bør bearbeides minst mulig for ikke å bli seig. Blir deigen seig, vil den krympe under stekingen. Pakk deigen i plast og la den hvile i kjøleskpa i ca 1 time.
Smør paiformen. Trykk deigen ut i formen. Pass på at bunn og sider får et jevnt lag med deig. Prikk paien i bunnen med gaffel. Stek paiskallet midt i ovnene i 15-20 minutter. Fargen skal være lys gulbrun. Kantene dekkes med aluminiumsfolie de første 10 minuttene av steketiden, de har ellers lett for å bli mer stekt enn bunnen. La paiskallet bli kaldt i formen.
Dryss sukker over bærene og la dem stå og trekke 15-20 minutter. Fyll bærene i paiskallet. Legg gelatinplatene i kaldt vann i 10 minutter. Ta dem opp og smelt dem i vannbad. Avkjøl gelatinen litt og visp den inn i eplemosten. Øs geleen over bjørnebærene når den begynner å bli tyktflytende. Geleen gir bærene et blankt og fint preg.

Server paien lunken med krem eller vaniljesaus til.

(begge oppskrifter fra boken Ville bær. Alle spiselige ville bær i Norge. Mer enn 200 matoppskrifter (1995/2002), av Gudrun Ulltveit, ISBN82-512-0453-4)